Historie

Litt om Fredmoens historie:

 

Eiendommen kaltes opprinnelig Elvemo og var husmannsplass under prestegården. De første husene sto nærmere elva, og skal ha brent ned tidlig på 1880-tallet. Da ble det satt opp hus lenger oppe, der Fredmoen ligger i dag. Det gamle uthuset består av bygningsdeler fra gammelkirka i Åfjord fra 1770-åra som ble revet etter at dagens kirke sto ferdig i 1879. Inngangsdøra skal være fra sakristiet.












På høsten i 1899 selger sognepresten Elvemo på auksjon, kjøper den gang var Mr. Edwin Martin, en pensjonert lærer fra Yorkshire, England. Han holdt til på Frønes i flere år før han fikk bygget våningshuset som i dag står på Fredmoen, det sto ferdig i 1905. Midtre- og østredelen er satt opp av tømmer, mens den vestre er av reisverk. Under restaurering av tømmerkassen i 2016 ble det gjort datering av årringene, det viste at tømmeret var hugget rundt 1760, 1860 og det nyeste rundt 1900. Noen stokker var malt utvendig, og andre innvendig. Alt dette tilsier at huset er gjenbruk av hus som har blitt tatt ned, noe som var vanlig på denne tida. I tillegg til våningshuset fikk Edwin Martin bygget en jordkjeller, til den ble det kjørt isblokker fra Stordalsvatnet for å kjøle laksen. På et postkort fra 1905 står det å lese « Martins-hus omtrent slik som det nu er, kun med den forskjell at vinduskarmene nu er røde».


 









Edwin Martin hadde tenkt å slå seg ned i Åfjord, men reiste etter hvert tilbake til England.  Der annonserer han eiendommen for salg i et jakt- og fiskemagasin. Slik kommer Mr. John de Grey fra Norfolk over muligheten til å skaffe seg sitt eget sted i Norge.

Fra 1873 er John de Grey ofte i Norge for å jakte og fiske. Han reiser over store deler av Vestlandet og Trøndelag, blant annet oppholder han seg en god del på Hitra. Dette er godt beskrevet i bøkene han ga ut  "FISH" i 1926 og  "Hit and Miss" i 1927.

 

I Åfjord fant John de Grey sitt eget paradis. Fra 1907 leier han Elvemo av Edwin Martin fram til han i 1910 kjøper eiendommen. Han ønsker ikke å beholde mer enn husene og hagen, så eng og utmark blir solgt til Nils Konrad Hårstad, som to år senere setter seg opp hus lenger øst og beholder Elvemo som navn på eiendommen. John de Grey gir sin del navnet Fredmoen – The Place of Peace.

 

John de Grey kommer til Åfjord fram til midten av 1920-tallet unntatt årene under 1. verdenskrig. I 1919 arver han sin halvbror Thomas de Greys barontittel og blir kjent som den 7ende lord Walsingham.

 

Utdrag fra Arbeideravisen juli 1926 :

« I Stordalselven har fisket i mangfoldige år vært bortleiet til en engelsk lord. Hver sommer har han vært her. Nu er han vistnok henimot 80 år, så det er tvilsomt om kan kommer igjen mere. I fjor var han her, men satt da mest på en slags veranda han har bygget seg ut fra et gammelt kvernhus over Støvelfossen, deroppe hvor laksen står. Der pleiet han å sitte i en god kurvstol og innbilde seg at han fisket. I år er det andre engelskmenn deroppe, som igjen leier av lorden».

 

Da lorden døde i 1929 arvet hans sønn Richard de Grey Fredmoen. Han gjestet Fredmoen flittig fram til 2. verdenskrig.  Under krigen ble Fredmoen brukt som bolig for unge familier fra Åfjord. Siste krigsvinteren bodde det flyktninger fra Berlevåg der.

 

Etter krigen ble Fredmoen igjen feriested for engelskmenn og nordmenn. Deriblant for Mr. Guinness og familie. De sendte ved flere anledninger røykelaks fra Åfjord til slottet i Oslo i anledning kong Olavs fødselsdag. Det kom takkebrev fra slottet.




 









Neste eier ble James Hugh Garnier, oldebarn av den7ende lord Walsingham. Han tok over eiendommen i 1979, og gjestet Åfjord flere ganger før han solgte eiendommen i 1989. Det var flere som var interesserte i stedet, de fleste på grunn av beliggenheten nære Stordalselva. Men Garnier ønsket å selge til noen som så verdien av å bevare husene og historien.

Dermed ble «Fredmoens venner» stiftet 2. oktober 1989. Første leder og primus motor var Siri Linge Frønes, som sammen med sin mann Odd Frønes hadde hatt tilsyn med Fredmoen de 10 foregående årene.

Fredmoen framstår i dag stort sett som lord Walsingham beskriver det i «Fish», du finner blant annet igjen den «faste og solide sofaen».